Rapport fra framtida 19.11.14 – presentasjon ved Helge Drange

Gikk du glipp av foredraget? Her er presentasjonen til Helge Drange:

Helge Drange – presentasjon 191114

Kverulanten treng medspelarar, ikkje motspelarar

Den grunnleggjande drivkrafta bak eit politisk engasjement er ønsket om endring. Me leitar etter nye løysingar når gamle metodar ikkje lenger fungerer. Det fører ho som ønsker endring, i stadig konflikt mot det beståande. Kverulanten er eit slikt engasjert politisk menneske, men ofte ein fri foggel. Ho ser seg ikkje nøygd med eit vedtatt partiprogram. Når noko endeleg er avgjort, er kverulanten på veg mot nye mål. Desse framstormande tankane får no ein talarstol på Kåkå Kverulantkatedralen. Men er det ein talarstol kverulanten treng mest? Nei, tenkjer eg. Det er nemlig noko mindre flatterande som kjenneteiknar kverulanten, og det er hennar manglande evne til å lytta. Å høyra på den veltalande kverulanten vil vera god underhaldning, men blir det endring av det?

Kort veg til personangrep

Det er medspelarar kverulanten treng, ikkje motspelarar. I tillegg treng ho ei anna form enn debattforma, som nå rår i det offentlege rommet. I debattane me ser på TV og på politiske møter, er ingen interesserte i å lytta. Medan ein snakkar, tenkjer dei andre debattantane på kva dei skal seia når det blir deira tur. Målet er ikkje å komma fram til noko, men å knusa argumenta til motstandaren. Då er vegen kort til personangrep, latterleggjering og bruk av forvridde fakta. Debatten blir eit spel som me etter kvart ser tvers gjennom, og me vanlege folk forlet dette rommet.

Men det som òg er konsekvensen, er at politikarane sjølve forlet dette debatt-spelet. I staden skaper dei seg det lukka rommet der dei kan samtala og gå i djupna i sakene. Døme på slike rom er tenketankane Agenda og Civita. Dei har kun inviterte medlemmer og bestemmer sjølve når tankar og idéar er mogne for det offentlege. Med tanke på debattklimaet i det offentlege rommet er det lett å forstå kvifor slike tenketankar blir stifta. Det kjem mykje interessant ut frå Civita, til dømes. Men avarten av slike løynde samtalar ser me når ‘rådgjevarar’ og politikarar sit fortrulege saman og tenkjer løysingar som gagnar ein betalande 3dje-part, heller enn folket. Den lukka samtalen kan slik komma i galt spor og vera på tvers av folkemeininga.

Han er uavhengig og fri

Den offentlege samtalen er motvekta til dette. Han er uavhengig og fri og stiller makta til veggs når urett skjer. Initiativtakarane til KåKå ønsker ei gjenoppliving av samtalen og det er det som er mest gledeleg og spanande. Men me har ein veg å gå før me veit korleis me legg til rette for den gode samtalen. Visse kriterier er likevel kjende, men underkjent i debattkulturen: Deltakarane må vera opne for og ha respekt for andre sine meiningar. Dei må evna å setja seg i den andre sin situasjon.  Dei må òg setja seg inn i sakene og bidra inn i samtalen med faktabaserte argument. Dei må tala på vegne av seg sjølve, ikkje sitera frå ferdigprenta partiprogram.

Auka interesse

Når tenketanken Tenk mer! i haust set fokus på oljefattigdom, skal det skje gjennom å prøva ut desse kriteria og nærma seg den gode samtalen. Me reknar det som eit viktig bidrag for å auka interessa hos folk for å samtala om viktige samfunnsspørsmål. Denne forma stiller andre krav til paneldeltakarane enn ein politisk debatt gjer, men publikum vil og bli utfordra gjennom ei slik tilnærming.

Aud Jorunn Haugen Hakestad, Styreleiar i Folkeakademiet Rogaland og initiativtakar til Tenk mer!

Debattinnlegget sto på trykk i Stavanger Aftenblad 22.9.2014

 


Program for høsten 2014

Oljefattigdom – høstens tema i tenketanken Tenk Mer! 
Tenk mer! drøfter oljefattigdom i 3 samlinger denne høsten.

Etter kveldens foredrag, vil panelet møte foran publikum til samtale om hvordan olje gjør oss fattigere. Økonomisk og sosial ulikhet øker. Miljøet skades av oljenasjonene og de fattige rammes hardest. En hardt tiltrengt nytenkning hemmes av tilgangen til lettjente penger. Panelet høsten 2014 består av: Torfinn Ingeborgrud  (MdG Stavanger), Tale Østrem (Bibliotekar ved Randaberg bibliotek), Anthony A. Martins (Ingeniør i oljesektoren), Per Th. Grimnes (Sivilarkitekt, styremedlem i Naturvernforbundet) og Fredrik Sele (Steinerskolelærer, musiker, kulturarbeider).
Møteleder: Solveig Grødem Sandelson, Stavanger Aftenblad

 

Folkeakademiet Rogaland vil gjennom Tenketanken Tenk mer! søke å skape en arena for politiske samtaler der vi kan samtale og lytte i stedet for å diskutere. I et forum der kunnskap deles og deltakerne har respekt for andres holdninger og meninger, vil det være mulig å finne nye løsninger på viktige utfordringer i samfunnet. Målet er ikke alltid å finne svar på alt, men stille de riktige spørsmålene. Når tenketanken i høst skal samtale foran et publikum, vil også publikum bli utfordret til å tenke og reagere annerledes enn når de er lyttere til andre politiske debatter.

Tenk mer! startet i 2012 og er partipolitisk og religiøst uavhengig.
.
Graphic recording: Hilde Thomsen

Ta gjerne en titt på vår åpne blogg som deltakere og andre inviteres til å skrive innlegg på: www.tenkmer.no.

Vi samarbeider med Kapittel14, Stavanger kulturhus, og KåKå Kverulantkatedralen, Café Sting. Velkommen til tenketanken Tenk Mer!

Mer informasjon fås ved å kontakte:

Aud Jorunn Hakestad, audjorunn1958@gmail.com, tlf. 97731254 eller Ann-Karin Både, rogaland@folkeakademiet.no, tlf. 93492649

Program

 

ons 17.sept 19.30-20.30 The Norwegian Way av Amund Sjølie Sveen Kapittel, Sølvberget, Stavanger kr 100 / kr 50 medlem i FA Rogaland
ons 17. sept 20.30-21.30 Stavanger og oljå – Tenk Mer! panelsamtale Sølvberget, Stavanger Gratis
ons 17. sept 22.00-23.00 Tankesmie podcast og
live show:
 Hva gjør
Norge når oljen går tom
?
Kverulant Katedralen
Kåkå, Café Sting,
Stavanger
Gratis
man 20. okt 18.30-19.30 Jan Egeland, generalsekretær i Flyktningerådet:
Vi som skapte klimakatastrofene rammes sist og minst – og de uskyldige rammes først og hardest.
Kverulant Katedralen
Kåkå, Café Sting,
Stavanger
Kr 100 / kr 50 medlem i FA Rogaland
man 20. okt 19.30-20.30 Vårt klimaansvar – Tenk Mer! panelsamtale Kverulant Katedralen
Kåkå, Café Sting,
Stavanger
Gratis
ons 19. nov 19.00-19.45 Rapport fra framtida – FN’s togradersmål Foredrag av Helge Drange, professor ved Bjerknes-senteret, Bergen. Kverulant Katedralen
Kåkå, Café Sting,
Stavanger
Gratis
ons 19. nov 20.00-21.00 Rapport fra framtida – Tenk Mer! panelsamtale Kverulant Katedralen
Kåkå, Café Sting,
Stavanger
Gratis

Tenk nytt, Stavanger

Tenk nytt
Stavanger!
Tenk nytt så du ikkje plutseligt ein dag sitte der med skjegget i postkassen.
Det va sikkert veldigt
innovativt
og
snartenkt
og
politisk klokt…
det der med Arne Rettedal og de der den gangen.
Men det e lenge siden det nå.
Gamle dager kalles det.
Nå e det nye tider.
Hvertfall kan det ble det om det komme någen av vår tid så handle
innovativt
og
snartenkt
og
politisk klokt
Og framtidsretta!
Forfatteren av diktet, Tale Østrem, er medlem i høstens panel. Du kan høre henne og de fire andre deltakerne tre ganger i høst, når de samtaler om oljefattigdom.

Hvorfor ikke biogassbiler?

Syklus for biogass
Syklus for biogas

Torje Strømme spør i debattspalten den 15.08. hvorfor ingen foreslår biogassbiler. Han har rett i at biogassbiler, akkurat som elektriske biler, er klimanøytrale i drift. At Torje Strømme og noen fler kjører på biogass er flott. I Norge har klimagassutslippene fra transportsektoren økt med 27% fra 1990. Når vi vet at utslippene må være tilnærmet null i 2050 ser vi at det haster å komme vekk fra fossilt drivstoff.

Den viktigste grunnen til at biogass ikke kan erstatte bensin og diesel i stor skala er at produksjonskapasiteten på biogass er begrenset.

Men det er også en annen grunn til at biogassbiler ikke kan bli framtidas løsning: Gassmotorene i busser og biler er modifiserte bensinmotorer. Som alle eksplosjonsmotorer har de dessverre en elendig virkningsgrad. Mesteparten av energien i biogassen går tapt, den blåses ut av eksosrøret i form av varm eksos. Alternativet til biogassbiler er heldigvis ikke å slippe biogassen ut i friluft, men å bruke den til oppvarming av bygninger og drivhus. Her er virkningsgraden mye bedre.

På Nord-Jæren har vi gassrøret og fyllestasjoner for biogass, men i resten av Norge er det ikke noe distribusjonssystem, og det vil bli svært dyrt å bygge det ut. Hvis biogassen skal brukes opp i kjøretøy er det mest aktuelt til flåtebiler og busser som kjører i nærheten av der gassen blir produsert.

Elektrisk strøm er allerede tilgjengelig over hele landet. Strømmen er en energibærer som kan produseres fra en rekke ulike kilder, i Norge kommer den nesten utelukkende fra fornybar energi. 5-6% av dagens strømproduksjon er nok til å drive hele den norske bilparken, og vi har rikelig med sol og vind til å øke produksjonen hvis etterspørselen og prisene stiger.

Vi vet at elektriske motorer har høy virkningsgrad, og at elektriske kjøretøy kan lages brukervennlige, med lang levetid og nesten uten vedlikehold. De er også overlegne kjøretøy med eksplosjonsmotorer på en rekke andre områder, de er for eksempel de eneste som kan gjenvinne bremseenergien. Dette siste er ekstra viktig for busser med mange stopp, og er en av grunnene til at den nye bussbanen må bli elektrisk.

Vi kan si at elektrisk transport innebærer et teknologiskifte, og fordi det er nødvendig og vi har svært dårlig tid må denne nye teknologien hjelpes fram med gunstige rammebetingelser.

Samtidig ser vi at aktører er ute på banen og prøver å hindre dette teknologiskiftet. De mektige oljeselskapene drømmer naturlig nok om at bilparken skal fortsette å være avhengig av det engangsdrivstoffet de kan tilby. Bilbransjen på sin side er bekymret fordi elektriske biler nesten ikke gir noe ettermarked. Vi kan se og lukte skittpakkene de serverer, men dette er etterhvert basert på så tynn suppe at det er lett å gjennomskue.

Skrevet av Torfinn Ingeborgrud

 

Samarbeid gir bra trøkk

Det fine med samarbeid er at flere hoder tenker bedre enn ett, og sammen koker vi mange fine ideer. Gled deg til høstens Tenk Mer! i samarbeid med Kapittel festivalen, Sølvberget, Stavanger kulturhus og Kverulant Katedralen, KÅKÅ (Café Sting). Det blir spennende foredrag, forestilling og et panel som følger alle samlinger i høst. Tema: Oljefattigdom. Følg med, mer info kommer.