Uhygge og hygge i koronaens tid – betraktninger fra hjemmekontoret

Skrevet av Anette Randeberg.

Den nye hverdagen bød også på utfordringer.  Noen ble sinte på joggere som ikke holdt god nok avstand i løypa. Måtte de puste så tungt når de trampet forbi? Gikk naboen på butikken selv om han kom fra Spania sist uke? Vi kikket stygt på alle som hostet, uansett årsak. Hvordan, og hvor lenge skulle vi egentlig vaske hendene? Hvor lang er en meter. Det kunne synes som om det var stor forvirring om det.

Fortsett å lese Uhygge og hygge i koronaens tid – betraktninger fra hjemmekontoret

Interview with the NRC Secretary General Jan Egeland


We thank Jan Egeland for taking out time to give us this interview. We at Tenkmer nettmagasin http://tenkmer.no/ are really honoured to get this opportunity. We believe the world needs a lot of positive energy during this time of crisis, and we hope this interview can give our readers a positive and constructive direction. Fortsett å lese Interview with the NRC Secretary General Jan Egeland

Takknemlighet – innhold Tenk Mer desember 2019

Bilde: "Sunday morning" av Maria Habbestad

Desember 2019. Allerede. Butikkene har vært julepyntet lenge, alle hjerter gleder seg. Vi har hatt Black Friday, som er mer Black Week nå. I USA, hvor den vel kommer fra, så er det Thanksgiving dagen før. De takker først, og så handler de etterpå. Selvsagt er Thanksgiving omstridt i våre dager, det er noe med urbefolkning og overtakelse av et land som skurrer for mange. Likevel, det er hyggelig. Å feire noe. Er vi flinke i Norge?

Det er en del teorier rundt takknemlighet, kanskje kan vi si noen religioner også har dette som sentrale læresetninger. Bønner i kristendommen er ofte preget av å si takk. For det vi har. Ydmykhet, takknemlighet. Psykologi antyder til og med at det kan være sunt. Det å finne noe å være takknemlig for, om ikke hver dag så gjerne ofte. Så ofte du kan. Et par eksempler, kanskje banale:

  1. Rent vann. Er det noe å være takknemlig for? Hvor mange plasser i verden må de leve uten rent vann? Tall fra Unicef tilsier at dette er en drøm for over 700 millioner mennesker.
  2.  Vennskap. Setter vi pris på våre venner? Det finnes mange ensomme i denne verden, i verste fall kan det føre til selvmord – i hvertfall blir sjelden angst, depresjon og andre plager bedre av å være ensom.
  3. Kjærlighet. Langt i fra alle opplever det. Selv ikke i egen familie. Mange barn lider, kvinner blir mishandlet – ja, menn også. Dyr behandles dårlig. Vi har tiggere, fattige barn. Setter vi nok pris på kjærligheten?

Listen kan gjøres lang. Alle skjønner poenget. Det er mulig vi blir lykkeligere av en ny bil eller at naboen har lavere lønn enn oss. Historien viser nok at dersom vi er heldige og opplever fred i lang tid, så bør vi være takknemlige. Det er ikke snakk om så mye moral, det er mer sunn fornuft. Det som er varig er det som ikke kan brukes opp. Varige gleder.

Vi har ikke noe omfattende nummer av Tenk Mer denne gang, det er førjulsstrid for de fleste. I Redaksjonen er vi svært takknemlige for alle bidrag i 2019, gjennom disse 4 nummer vi har gitt ut. Denne gang takker vi de som tok seg litt tid før jul til å skrive et innlegg. Bidragene er:

Maria Habbestad bidrar med bildet «Sunday morning», som viser mye av essensen. Det å våkne opp, være spent på dagen og glede seg tilhører kanskje barndommen? Eller er det noe der som vi fortsatt kan ta med oss i vår voksne verden? Hun har også med essayet «Takknemlighet – det nye svaret?»

Anette Randeberg bidrar med diktet «Kortversjon», som sier noe om hva som er viktig i livet, og kanskje hvor fort det går. Det gjelder å følge med, å være takknemlig mens du kan.

Rolf Atle Kristoffersen bidrar med essayet «Nasjonal takknemlighet», som forsøker å trekke noen linjer bakover og inn i litteraturen. Hva er vi takknemlige for som innbyggere i en nasjon?

Vi tar også med et dikt fra Halldis Moren Vesaas: «Jordange». Mer enn noen setter hun ord på det nære og varme, det som betyr noe i livet.

 

Nasjonal takknemlighet

Skrevet av: Rolf Atle Kristoffersen

«Den lange, lange sti over myrene og ind i skogene hvem har trakket opp den? Manden, mennesket, den første som var her. Det var ingen sti før ham. Siden fulgte et og andet dyr de svake spor over moer og myrer og gjorde dem tydeligere, og siden igjen begyndte en og anden lap å snuse stien op og gå den når han skulde fra fjæld til fjæld og se til sin ren».

Slik starter Markens Grøde, denne romanen som ga Knut Hamsun sin velfortjente Nobelpris innen litteratur. Han fikk den i 1920, som den andre nordmann etter Bjørnson. Senere fikk også Sigrid Undset denne prisen for sine romaner om middelalderen. Litt nasjonalromantikk kan nok spores hos alle disse tre, selv om de var svært forskjellige som forfattere og personer. Det skal jeg ikke gå inn på her, det er som det skal være. Vi er alle forskjellige.

Fortsett å lese Nasjonal takknemlighet

Takknemlighet – det nye svaret?

Skrevet av: Maria Habbestad

Takknemlighet er et begrep som er viktig i samfunnet. Mange tror at hvis du har penger så er du lykkelig, men det er gjort en stor studie som viser at det ikke er der lykke finnes. Andre sier at lykke finnes i takknemligheten. Er du en av de takknemlige så er du en av de glade og fornøyde, og om er du fornøyd så er du lykkelig. Og er ikke lykke målet i livet? Hvor lykkelig er egentlig du når du er takknemlig?

Fortsett å lese Takknemlighet – det nye svaret?

MAKT – innhold Tenk Mer november 2019

MAKT

Smak på ordet. Hva betyr det for deg? Vi bestemte oss for dette temaet i høst, og bakgrunnen er en økende bekymring. Det er mye som skjer i verden, og det er lett å frykte konsekvenser. Det er en president i USA som i beste fall virker ustabil, i verste fall har han et maktbegjær som kan true fremtiden vår. Heldigvis er det umulig å styre helt alene i de vestlige demokratier i dag. Det kan vi i stor grad takke filosofer fra 1700-tallet for. Jeg siterer her fra Store Norske Leksikon:

Prinsippet om maktfordeling ble lansert av den franske statsrettsfilosofen Montesquieu i arbeidet de L’Esprit des Lois («Lovenes ånd»), som kom ut i 1748. Montesquieus utgangspunkt var observasjonen at «den som har makt, er tilbøyelig til å misbruke den».

Det var ingen dum observasjon, og det tas opp i dette nummeret både misbruk av makt og hvordan makt også er nødvendig for å få til endringer. Det kan være smart å skille mellom Makt og Vold, som Hannah Arendt gjorde i et essay med dette navn fra 1971. Hun var jødisk, og måtte flykte fra Tyskland i 1933, da gikk turen først til Paris og deretter til USA i 1941. Hun levde 18 år som statsløs før hun ble amerikansk statsborger. Hun sier om makt:

…maktstrukturen selv går forut for og overlever alle formål, slik at makt langt fra er et middel til å nå et mål, men snarere er selve betingelsen som setter en gruppe mennesker i stand til å tenke og handle ut fra mål-middel-kategorien

Makt kan du ikke ha alene, det krever andre mennesker som støtter opp rundt den. Den krever legitimitet, som den gjerne får via politiske prosesser eller gjennom stillinger i en bedrift. Vold kan du selvsagt utføre alene, og den fører ikke nødvendigvis til makt. Vold er derimot ofte en nødvendig del av makt. Krig er vold satt i system, kan vi nok si. Arendt sier:

Vold kan rettferdiggjøres, men den kan aldri bli legitim.

Et samfunn kan dermed utføre vold, og det er definisjonen på hva som er vold vi ofte diskuterer når folk føler seg tråkket på. Noe er enkelt, et slag eller spark er vold – men, hva med tvangsmidler for å hindre lovbrudd? Eller restriksjoner på hva du har lov til å gjøre? En del tåler vi, annet kan virke urettferdig. Blir det veldig galt, så får vi revolusjoner. Eller streik for miljøet, som Greta Thunberg.

Arendt mener at de som sto bak den amerikanske revolusjon skjønte forskjellen på Makt og Vold. De mente at makt kunne fornyes og stabiliseres i kraft av et maktfordelingsprinsipp, som vil si at den ble fordelt på en bestemt måte mellom:

…institusjoner og organisasjoner som var knyttet sammen i kraft av gjensidige avtaler og forpliktelser (On Revolution, s. 235).

Noen vil si at det er samme prinsipp som EU bruker, at samarbeid skaper fred. Det er det nok ingen fasit på. Det må jobbes hele tiden for å skape fred.

Vi har mange innlegg i Tenk Mer denne gang, og flere viser at makt (eller mangel på det) kan oppleves veldig personlig også.

Våre bidragsytere er:

Sandra Kilvær har skrevet et dikt som hun har kalt «Uten». Det er mange som kan kjenne seg igjen i dette; et dikt som handler om styrken i oss selv. Det må leses og tolkes av den enkelte. Vi er takknemlig for bidraget her i Tenk Mer. Sandra er en ny og spennende bidragsyter.

Anette Randeberg har to bidrag denne gang. Det ene er «En liten tale om kvinner, makt og fred»og diktet «Maktens ofre». Det er de store linjer som trekkes, og viktig for forståelse av hva makt er. Anette har bidratt flere ganger til Tenk Mer.

Rakhshan Abbasi har et bidrag denne gangen, som er på engelsk opprinnelig. Det er oversatt til norsk, og heter da «Kunstens og musikkens kraft». Musikk er viktig, og kan styrke oss i kampen mot urettferdighet. Rakshan har bidratt flere ganger tidligere, og sitter i styret i Tenk Mer.

Maria Habbestad har bidratt med tegningen øverst i innlegget her, og med teksten «Teknologiens makt vs menneskets makt». En fin tekst om hva som er viktig i livet. Maria har også bidratt flere ganger, og sitter i styret i Tenk Mer.

Aud Jorunn Haugen Hakestad bidrar med novellen «I min hule hånd». Den sier noen viktig om maktesløshet og nummenhet. Det er også ting vi alle kjenner på iblant. Aud Jorunn er gjenværende grunnlegger av Tenk Mer, og sitter i styret.

Rolf Atle Kristoffersen bidrar denne gang med essayet «Byråkratiet – vår tids tyranni?» Det er en tekst som tar for seg makt, misforståelser, intellektuelle og det store INGEN. Rolf Atle er for tiden styreleder i Tenk Mer.

Vi takker hjertelig våre bidragsytere, og ønsker god lesning til alle. Spre gjerne ordet om Tenk Mer til kjente og kjære, det er mye spennende lesestoff både i dette nummeret og tidligere – og nyt livet som det er.

 

Uten – av Sandra Kilvær

– Uten –

Jeg skal da klare meg uten deg

Jeg må bare gråte meg ferdig

Ikke stille og verdig, i en krok
Nei, jeg skal skrike, hyle og kaste
Og slå. En pute, eller i veggen
om jeg må

Hulke til en sang som ga glede en gang
Snu meg rundt og danse som gal

Danse meg fra deg
Skrape deg av meg
Spytte deg ut
Bli ren, klar og frisk

For det finnes mer fisk
Min mor sa det en gang

Om jeg vil

Men nå er det bare meg
uten deg

Jeg kjenner det dypt inne et sted
Jeg skal klare det

Teknologiens makt vs menneskets makt.

AV: Maria Habbestad

Frakoblet i en tilkoblet verden.

I dag går det bra. Vi har alt det vi kan ønske oss, teknologien er en viktig arena og et sentralt hjelpemiddel i samfunnet. Vi er så vant til den at vi har glemt hvordan det var for bare 20 år siden. Vi har mange måter å kommunisere på. Vi er tilkoblet med alt og alle uansett hvor vi er på jordkloden. Men har vi et sunt forhold til teknologien, er vi frakoblet i en tilkoblet verden?

Fortsett å lese Teknologiens makt vs menneskets makt.